Hvis du spør foreldre, så er det å få barn den mest fantastiske begivenheten i livet. Det som mange imidlertid ikke tenker så mye på, er at det også er en rekke utgifter involvert i å ha barn. Det er dyrt fra tid til annen, men det koster også en god del penger i det lange løp.
Hensikten med dette blogginnlegget er å se på hvor mye det faktisk koster å ha barn. Det kan selvsagt være flere utgifter enn vi har nevnt her, men dette er de vanligste og de største utgiftene.
Hva koster det å få barn?
Når du skal bli forelder for første gang, kan det være vanskelig å sette seg inn i økonomi og barn. På den ene siden har du, av gode grunner, ingen erfaring med dette, og på den andre siden er det så mange andre tanker som fyller hodet ditt.
Det er ikke det minste rart, for det er i aller høyeste grad mange aspekter å ta hensyn til når du skal bli far eller mor for første gang i livet ditt. Blir barnet født til rett tid? Er det sunt og friskt? Hvordan vil utviklingen til barnet ditt se ut? Hva med oppdragelsen?
Det er som du vet mange ting å bekymre seg for som en nybakt forelder – men økonomien er fortsatt veldig viktig og må ikke overses.
Store engangsutgifter
Den første store engangsutgiften du møter når barnet er født, er selvsagt babyklær, barnevogn og generelt babyutstyr, bleier og stellebord, osv. Dette kan raskt komme opp i tusenvis av kroner. Deretter kommer det ytterligere store engangsutgifter kort tid etter babyens fødsel. De fleste familier feirer dåp, noe som selvsagt koster en del penger. I tillegg, kommer det senere fødselsdager, konfirmasjon, osv.
Faste utgifter
Når du får et barn, er det også en rekke faste utgifter som følger med. Det generelle forbruket i husholdningen din vil naturligvis øke, så det er viktig at du tar dette med i budsjettet ditt. Så koster det penger for daglig barnestell og barnehagen eller barnevakten skal også betales. Dette kommer også raskt opp i tusenvis av kroner, avhengig av hvilken kommune du bor i.
Dette er det mulig å søke tilskudd for. Samtidig er det også andre faste utgifter i forbindelse med barnesparing, medlemskap i foreninger, forsikringer, osv..
Variable utgifter
I tillegg til de faste utgiftene, kommer også en rekke nye variable utgifter når du får barn. Det vil være utgifter til mat (dette øker, desto eldre barnet blir), men det vil også komme den tid når barnet trenger sin første telefon, iPad eller bare nye klær. Dette er de variable kostnadene som mange glemmer å ta hensyn til.
Fra 0-18 år
Det har opp gjennom årene blitt gjort flere studier av hva det egentlig koster å ha barn gjennom hele oppveksten til at barnet er myndig. Dermed er utgangspunktet tiden fra barnet er 0-18 år gammel.
Hva koster det totalt?
Det sier seg selv at det er vanskelig å gi et klart svar på dette, ettersom inntekt, behov og foreldre er forskjellige. Men studier som er gjort rundt dette kan likevel gi oss et generelt bilde av utgiftene som helhet.
Ifølge en analyse fra Rockwool Foundation Research Unit, som ble utført i samarbeid med Center for Alternative Society Analysis (CASA), viser det seg at et minimumsbudsjett for et barn fra 0-18 år ligger på ca. 3200 norske kroner i måneden.
Utgiftene svinger litt avhengig av barnets alder og spesielt blant tenåringer, vil beløpene øke til rundt kr 4000 i måneden.
Det skal legges til at denne analysen ikke inkluderer utgifter til barnehage. Den tar heller ikke hensyn til ulike barn- og ungdomsfordeler, tilskudd, etc.
Hvis vi tar utgangspunkt i Rockwool Foundation og CASAs analyse fra 2016, vil et barn på minimumsbudsjett koste rundt 700 000 kroner fram til og med fylte 18 år.
Den samme analysen gir et noe annet bilde hvis vi i stedet ser på et såkalt normalt budsjett. Her sier tallene at det koster ca. 1 366 000 kroner (1,3 millioner) fra barnet er 0-18 år.
Men hvorfor den store forskjellen? Og hva skal vi bruke tallene til? Vi ser nærmere på dette:
Generelle tall vs. konkrete tall
Igjen, er det alltid vanskelig å gi klare svar på så store spørsmål som ”Hva koster det å få barn?». Forskjellen mellom de to tallene, 700.000 kr og 1.366.000 fra analysen ovenfor taler også deres klare språk og lar oss stille spørsmål om hva vi egentlig kan regne med å få i totale utgifter.
Du kan grovt sett bruke de nevnte og generelle tallene for å få oversikt over følgende:
- Hvor mye kan jeg som et minimum forvente i ekstra utgifter pr. måned når jeg får barn?
- Hva er normen for utgifter for barn i løpet av de første 18 årene?
- Har jeg og min partner muligheten til å være på nivå med det normale budsjettet?
- Ligger vi nærmere minstebudsjettet? Og i så fall, er det akseptabelt?
- Hva kan vi gjøre nå og i fremtiden for å opprettholde et minimum eller normalt budsjett?
Hvordan håndtere utgiftene
De faste utgiftene holder seg stort sett på det samme nivået en tid fremover. Her må du kjenne budsjettet ditt og sørge for at du har avsatt penger for å betale disse regningene. Det kan for eksempel være strømregningen. Når det gjelder de variable utgiftene, kan det være lurt å sette av penger på en sparekonto.
Du kan for eksempel prøve å sette inn 1000 kroner pr. måned. Da har du alltid litt oppsparte midler når barnet ditt trenger noe ekstra. De fleste familier setter inn mer penger enn dette, men det avhenger selvsagt av hvilken inntekt du har. Sammenlignet med engangsutgifter kan det være fornuftig å opprette en egen konto til dette formålet.
Da kan du enkelt finne ut hvor mye penger dere trenger å spare opp til for eksempel konfirmasjonen og kan sette til side et beløp hver måned.
